Hver eneste dag kjemper vi en kamp for å overleve. Det er ikke en kamp for livet, men det er en kamp for å kunne få beholde arbeidsplassen vi har blitt så glad i. Oss tre, Terje, Anette og meg selv. Vi er teamet som kjemper for at gründerne i byen vår skal ha en felles arena de kan utvikle seg på. Hvorfor? Jo, nå skal du høre!
Kanskje noen stiller seg spørsmålet om hvorfor CoWorx er så viktig for byen vår, og for å si det enkelt – du må rett og slett oppleve det selv. Du må ha vært innom dørene våre for å i det hele tatt kunne prøve å forstå. Inn hoveddøren, heisen opp i tredje etasje (om du har trappeskrekk slik som undertegnede har), og når heisdørene endelig åpner seg – det er DA du skjønner det.
Heisdørene åpner seg, og det som møter deg er et unikt fellesskap bestående av både gründere og etablerte bedrifter. Ingen kjenner hverandre når de kommer inn, alle kjenner hverandre når de går ut. Ingen er alene når de blir medlemmer hos oss, alle hjelper alle. Gründerne som har satset alt de har for å kunne leve ut drømmen sin har en større sjanse for å lykkes ene og alene på grunn av fellesskapet og hjelpen som kommer ut av det. Tenk hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt innom dørene våre. Det er ikke få. Bare i Gründerhub alene har det vært med 100 selskaper, tenk det. Vi burde hylle de for å tørre, og vi burde heie på de for at de skaper en arbeidsplass både for seg selv, men også for andre.
Personlig har CoWorx lagt til rette for at jeg kunne gå fra å skulle bli uføre, til å bli selvstendig næringsdrivende. I nesten fire år har jeg jobbet for meg selv, i stedet for å leve på staten. Jeg er ikke helt sikker på hvor mye bare det i seg selv har spart staten for, men det er ikke lite. Og jeg er ikke alene, for det er det CoWorx handler om. Å legge til rette for at folk skal kunne skape sine egne arbeidsplasser. Så hvorfor er vi da så lite annerkjent? Kanskje ikke vi er det, men det føles slik når hver eneste dag er en kamp for å få det til å gå rundt. Du må ikke glemme at CoWorx i seg selv er en gründerbedrift, vi må klare oss selv. Og det er det ikke sikkert at vi gjør, for det mattestykket går faktisk ikke opp.
Vi tre som hver eneste dag jobber for at CoWorx skal være det beste stedet i byen, vi blir ikke rike. Tvert i mot. Vi er alle usikre på om vi har et sted å gå til i morgen. Og det føles urettferdig. Men vi gir oss ikke, for det er nettopp det dette handler om. Vi VET hvor mye verdi det ligger i oss, ikke i penger, men i alt rundt. Vi vet at medlemmene våre er takknemlige hver eneste dag for at vi holder dørene åpne, og våre dører er åpne for alle. Vi ekskluderer ingen, vi er et fellesskap for alle som ønsker å bli en del av det.
Så, kanskje verdien i CoWorx ikke ligger i penger, men likevel på mange måter så gjør det faktisk det. Bare tenk hvor mye penger staten blir spart for når folk som er arbeidsledige velger å starte for seg selv. Deretter ansetter de fire til som også har vært arbeidsledige en stund. Da har du plutselig spart staten for fem arbeidsledighetstrygder HVERT ENESTE ÅR. Vi er så opptatt av at gründerne skal få den hyllesten de fortjener, men vi føler de blir glemt. Og ikke minst, tenk på verdien som ligger i alle selskaper som blir skapt. De har jo en ide, noe nytt å tilby verden. Hvor kult er ikke det?
Poenget med dette innlegget tenker du? Tja, poenget er kanskje bare det å prøve å få frem at vi er viktige for byen vår. Byen vår trenger oss, og vi trenger dere. Det ser vi jo med nesten fulle hus, det er ikke akkurat manko på gründerspirere der ute. Og mange velger å komme til oss. Hvorfor? Jo, nettopp fordi vi har klart å skape dette unike fellesskapet som legger til rette for alle. Vi drikker kaffe, vi skravler, vi samarbeider, vi utvikler oss. Og vi gjør det sammen.
Vi håper vi kan fortsette å drive som vi gjør i mange år fremover, men vi er helt avhengige av å bli anerkjent. Vi er avhengige av å bli sett, og vi er avhengige av å bli trodd på. Vi tror hvertfall på oss selv, og det er det gründerlivet handler om. Troen på det du har skapt?