Du vet når du kan høre deg selv puste? Når pulsen er så høy at du føler at du skal besvime, og kvalmen velter opp i deg som om dette er det verste du har opplevd hele livet? Når du skal ta en tøff avgjørelse, en som skal endre på hele fremtiden din?

Vel, jeg er glad jeg ikke hadde det sånn når jeg signerte på papirene fra NAV om at jeg skulle klare meg på egenhånd, for ganske nøyaktig to år siden. Jeg bare visste at det var rett avgjørelse, og to år etter føles det fremdeles riktig. Jeg ville ikke hatt det noe annerledes enn sånn som jeg har det nå. Det føles ut som at jeg har vunnet i lotto på arbeidsfronten, og hvem skulle trodd det for noen år tilbake?

Så er det jo sånn da, at det er mye greier man må sette seg inn i når man driver et enkeltmannsforetak. Blant annet dette med moms og skatt, hvor mye skal man egentlig betale? Og når skal det betales? Siden jeg driver et ganske lite firma, er det ikke nødvendig med regnskapsfører tenkte jeg. Dette skulle jeg få til på egenhånd, med god hjelp av stefaren min som har gjort dette for sitt eget firma i alle år.

Greia er bare det at jeg ikke betalte skatt de årene jeg var hjemme, eller jeg betalte jo skatt, men da gikk det liksom av seg selv. Og nå, når alt plutselig var opp til meg, så er det tydelig at jeg hadde et enormt behov for å bidra til samfunnet igjen, for jeg klarte faktisk i 2018 å surre noe veldig. Jeg bidro med litt over 70 000 kroner mer enn nødvendig, og dette fant vi ut av når vi skulle ta selvangivelsen min i vår. Jeg og stefaren min. Så, jeg vet ikke hva jeg har tenkt med, eller om jeg i det hele tatt har vært våken, men det føltes jo selvfølgelig fint å få igjen på skatten. Det hadde vært verre om det var andre veien, at jeg skyldte. Det er klart vi reiv oss litt i håret når vi skjønte at jeg hadde tatt så enormt feil, men vi lærer vel så lenge vi lever.

Uansett så klarte jeg også å få brukt litt penger i fjor. Jeg valgte nemlig å ta nettstudier, og det er ganske langt i fra gratis, men heldigvis så er pengene verdt kompetansen jeg fikk.

Man kan aldri få nok kompetanse, men avgjørelsen om å begynne å studere var skumlere enn avgjørelsen om å starte for seg selv, for hvordan skulle jeg klare å sjonglere både jobb og skole? Tenk hvis jeg ble dårligere i formen enn det jeg hadde vært, og at hele livet mitt dreide seg kun om jobb og skole? Heldigvis ble det ikke sånn, jeg hadde nok av fritid, selv om jeg synes det er godt å være ferdig nå.

Jeg valgte å studere Digital Markedsføring, og jeg angrer ikke et sekund. Det var lærerikt, morsomt og spennende. Jeg gleder meg veldig til å bruke dette i jobben min fremover. Den eneste utfordringen jeg har nå er at jeg ønsker å finne meg mer jobb, men som jeg har nevnt før er det ikke så enkelt å skulle selge inn seg selv. Men, det kan bare gå en vei på det området, og det er oppover. Så får jeg prøve så godt jeg kan å ikke surre så veldig med skatten i år, jeg har forhåpentligvis lært av i fjor.