Det var ganske mange tanker som svirret rundt i hodet på meg før festen. Hva skulle jeg ha på meg? Hvem skulle jeg være med? Skulle jeg ta meg et lite glass (eller tre..) hjemme før jeg gikk? Vanligvis hadde jeg takket nei til en sånn invitasjon, men siden dette er året hvor jeg sier ja til alt jeg ellers pleier å si nei til, hadde jeg ikke så mye valg. Jeg valgte å ta meg et lite glass hjemme slik at ihvertfall halvparten av alle katastrofetankene jeg bærer på til enhver tid ble borte. Jeg valgte også å kle meg akkurat som jeg ellers ville gjort hvis jeg skulle på fest, og da snakker vi ikke lårkort kjole. Vi må gi det et par fester til før vi er der. Jeg traff tydeligvis bra med antrekket, for hun med de gode klemmene hadde på seg nesten akkurat det samme. Det er tydelig at vi har like god smak i klær.. og i vin.

Kvelden var vellykket, vi snakker nachspiel og god stemning fra begynnelse til slutt. Det er lettere å bli kjent med folk i en slik setting, man kan senke skuldrene og bare ta det helt med ro. Jeg passet selvfølgelig på og ikke drikke for mye, ingenting er vel mer usjarmerende enn hun nye som ble så drita at hun sloknet på gulvet. Jeg vet at jeg drakk bort mesteparten av fornuften min, for jeg endte opp med å gå hjem når kvelden var over, og jeg pleier alltid å ta taxi av sikkerhetsmessige årsaker. Men jeg føler meg ganske sikker på at jeg ikke dummet meg ut. Eller, for alt jeg vet så drakk jeg vekk selvinnsikten min også, men da får jeg i så fall leve godt i uvitenhet.

Det er ganske unikt at noe som startet opp for 1 år siden har hatt den suksessen som CoWorx har hatt, men samtidig er det ikke rart i det hele tatt. De har jo et fantastisk arbeidsmiljø, og  hvem vil vel ikke jobbe i et slikt miljø? Når jeg tok lærlingtiden min som Barne- og ungdomsarbeider, trivdes jeg så godt at jeg gledet meg til mandag hver eneste fredag, fordi jeg hadde det helt fantastisk på jobb. Den følelsen hadde jeg på fredag i CoWorx også, neste uke kan liksom ikke komme fort nok. Det er jo sånn alle burde ha det, man skal jo tross alt tilbringe en stor del av livet sitt på jobb, og da er arbeidsmiljøet utrolig viktig.

Jeg har alltid sagt det, at det å leve med smerter er vanskelig, men det å havne på utsiden av arbeidslivet er mye verre. Det er jo ingen andre steder som gir deg bedre selvfølelse og mestringsfølelse enn på jobb (hvis du er god i jobben du gjør da selvsagt..), så hvis ikke du har en jobb – hvor skal du hente disse følelsene fra da? Det eneste som har gitt meg mestringsfølelse de siste årene er smertene mine, at jeg klarer å komme meg gjennom de gang på gang. Jeg har derfor på en måte blitt avhengig av smertene mine, og ja – jeg er fullstendig klar over hvor rart det høres ut, hvem vil vel ha vondt? Ikke jeg, men jeg har jo lyst til å oppleve mestring. Nå har jeg endelig fått muligheten til å oppleve mestring via jobb, og jeg håper og tror at det vil føre til at jeg blir mindre og mindre avhengig av smertene mine. Jeg håper og tror at smertene mine kommer til å fordufte mer og mer etterhvert som jeg får jobbet, og jeg kan ikke beskrive den følelsen jeg kjenner på nå. CoWorx har virkelig gitt meg en unik mulighet, og jeg gleder meg til å være med på fortsettelsen.