I forbindelse med etablering av virksomhet er det mange forhold det må tas stilling til. Et av disse er hvilken selskapsform man skal drive virksomheten i. Valg av selskapsform får konsekvenser for din privatøkonomi, plikter overfor det offentlige, risiko og ansvar mm. Hvilken selskapsform som vil være mest formålstjenlig beror blant annet på hvilken type virksomhet som skal utøves. Før vi ser nærmere på enkelte utvalgte forskjeller mellom aksjeselskaper og enkeltpersonforetak, gis en kortfattet oppsummering av hva som typisk kjennetegner disse aksjeselskap og enkeltpersonforetak.

Aksjeselskap er et eget rettssubjekt og ingen av eierne, dvs. aksjonærene, har i utgangspunktet personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Aksjonærenes risiko er derfor begrenset til den aksjekapitalen som er skutt inn i selskapet. Minimumskravet til aksjekapital er i dag 30 000 kroner. I utgangspunktet så plikter et aksjeselskap å ha revisor, men det er unntak for dette dersom driftsinntektene er mindre enn 6 millioner kroner, selskapets balansesum er mindre enn 23 millioner kroner, og gjennomsnittlig ansatte ikke overstiger 10 årsverk.

Et aksjeselskaps øverste myndighet er generalforsamlingen som utgjøres av selskapets aksjonær(er) som alle har møte- og stemmerett på generalforsamlingen. Det skal avholdes generalforsamling minst en gang i året. Det er generalforsamlingen som velger styret. Styret skal bestå av minst en person og det skal avholdes styremøter ved behov. Styret er ansvarlig for driften og organiseringen av selskapet. Styret ansetter daglig leder dersom selskapet skal ha dette.

Enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt, men utgjøres av vedkommende som eier foretaket. Innehaver av et enkelpersonforetak er personlig ansvarlig for alle økonomiske forpliktelser og avtaler som inngås på vegne av foretaket. I motsetning til ved etablering av aksjeselskaper trenger man ikke å skyte inn kapital ved etableringen av et enkeltpersonforetak.

Forskjeller

I det følgende pekes det på noen utvalgte forskjeller mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

Ansvar

I et enkeltpersonforetak driver innehaveren for egen regning og risiko. Dette innebærer at innehaveren er personlig ansvarlig for alle forpliktelser som ligger i foretaket. I ytterste konsekvens så innebærer dette at en eventuell konkurs også rammer innehaveren direkte/personlig. Når det gjelder aksjeselskaper så vil ikke den enkelte aksjonær være personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser. Aksjonærene vil i utgangspunktet kun ha risiko i forhold til den aksje-/egenkapitalen som er plassert i selskapet. Dersom virksomheten innebærer en viss risiko vil det derfor kunne være fordelaktig at virksomheten drives gjennom et aksjeselskap.

Kapital

Motposten til at aksjonærene i et aksjeselskap ikke har personlig ansvar er at det stilles krav til at selskapet skal ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner. Dette innebærer at det må være innbetalt enten minst 30 000 kroner kontant i selskapet, eller at det skytes inn andre eiendeler som har en verdi tilsvarende minimum 30 000 kroner i selskapet (tingsinnskudd). Ved at det er innbetalt aksjekapital, og at det gjennom aksjeloven er stilt krav om at egenkapitalen og likviditeten i selskapet til enhver tid skal være forsvarlig, så er selskapets kreditorer ansett tilstrekkelig ivaretatt, slik at det ikke er ansett nødvendig med personlig ansvar.

En annen ting er imidlertid at dersom selskapet skal ta opp lån, så vil banken normalt kreve betryggende sikkerhet for at lånet blir tilbakebetalt. Det er derfor vanlig at bankene krever tilleggssikkerhet, typisk i form av kausjon fra aksjonær, pant i eiendom som aksjonærene eier, eller lignende. I tilfelle vil aksjonæren være eksponert for risiko utover den aksjekapitalen man har skutt inn i selskapet. På tilsvarende vis kan f.eks. en utleier eller andre kontraktsmotparter stille krav om sikkerhet fra aksjonærene for selskapets oppfyllelse av kontrakten. I motsetning til et aksjeselskap er det for enkeltpersonforetak ingen krav til egenkapital. Man kan altså bare få virksomheten registrert og sette i gang.

Ansatte

Som innehaver av et enkeltpersonforetak er du ikke ansatt og dermed heller ikke lønnsmottaker. Dette innebærer blant annet at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift, men en noe høyere trygdeavgift. Innehaveren disponerer overskuddet og kan gjøre privatuttak. Merk også at man som innehaver av et enkeltpersonforetak normalt vil ha dårligere sosiale rettigheter enn om man er ansatt. F.eks. vil man som selvstendig næringsdrivende ha rett til sykepenger fra 17. sykedag, og da med 75 % dekning. Som ansatt vil man ha krav på sykepenger fra dag 1 med 100 % dekning (likevel slik at det er arbeidsgiver som dekker sykepengene i de første 16 dagene). Dersom innehaveren av enkeltpersonforetaket ansetter andre i foretaket så blir innehaveren arbeidsgiver og må betale lønn og arbeidsgiveravgift på vanlig måte. Selv om man er eier av aksjeselskapet (aksjonær) kan man også være ansatt i selskapet. Man har da like rettigheter som andre ansatte. Som ansatt har du krav på 100 % sykepenger fra første sykedag. Man må imidlertid være oppmerksom på at NAV først dekker sykepenger fra dag 17. De første 16 sykedagene er det aksjeselskapet som arbeidsgiver som betaler sykepengene.

Som eier kan man også velge å ikke være ansatt. Utbetaling til aksjonæren kan da gjøres som aksjeutbytte. Man opparbeider seg imidlertid ikke sosiale rettigheter (herunder pensjon) av det som utbetales som utbytte.

Skatt

Et enkeltpersonforetak er som nevnt ikke et eget rettssubjekt, og heller ikke et eget skattesubjekt. Overskudd er skattepliktig og underskudd er fradragsberettiget sammen med innehaverens andre inntekter, som f.eks. lønn.

Det skal betales forskuddsskatt fire ganger årlig basert på forventet resultat. Et aksjeselskap vil være skattepliktig for overskudd (selskapsskatt), og ha fradragsrett for eventuelt underskudd. Skatt på aksjonærens hånd vil først oppstå dersom det tas ut utbytte. I tillegg kommer selvsagt at eventuell lønn som selskapet betaler til sine ansatte vil være skattepliktig for den ansatte, samt at aksjeselskapet må betale arbeidsgiveravgift og foreta skattetrekk.

Investor

For en investor vil det være uaktuelt å investere i et enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetaket utgjøres av innehaveren og det vil ikke være anledning til å erverve eierposter i dette. Dersom en investor skal investere i et enkeltpersonforetak og motta andeler, så vil foretaket anses omgjort til et ansvarlig selskap (ANS). Også dette er en selskapsform hvor den enkelte deltaker har et ubegrenset personlig ansvar – noe en investor normalt ikke ønsker å påta seg. Videre vil innehaverens økonomi ofte være meget tett vevd sammen med økonomien i næringsvirksomheten, noe som ikke er attraktivt for en investor.

Investorer foretrekker normalt å investere i aksjeselskaper. De kan da erverve aksjer og få sin relative eierandel i selskapet i form av aksjer i forhold til sin investering. Videre kan investoren da betinge seg styreplass, og dermed sikre seg en viss innflytelse knyttet til driften og utviklingen av selskapet.

Skrevet av Andreas Lindseth fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Kristiansand DA