1. Hovedregel

Lovens hovedregel er at enhver avtale selskapet inngår med sine aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv. som i verdi overstiger 10 prosent av aksjekapitalen, må behandles på og godkjennes av generalforsamlingen. Det er gjort unntak for enhver avtale hvor verdien av selskapets ytelse utgjør mindre enn kr. 50 000. Regelen gjelder heller ikke for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som inneholder pris og vilkår som må anses markedsmessige, se § 3-8 første ledd nr. 4.

Aksjeloven § 3-8 inneholder såkalte kapitalbeskyttelsesregler. Formålet med bestemmelsen er å hindre avtaler som kan være til skade for selskapets kreditorer og andre aksjonærer, forebygge brudd på likhetsgrunnsetningen i aksjeselskaper og å sikre åpenhet om kontrakter hvor det kan være grunn til å frykte at partene har skjult noe og som ligger utenfor selskapets vanlige virksomhet.

  1. Avtaler som omfattes av § 3-8

Avtalen må altså omfatter verdier for kr. 50 000 eller mer og minst 10 prosent av selskapets aksjekapital. Dette innebærer at dersom selskapet ikke yter noe vederlag til sin avtalepart, vil avtalen uten videre falle utenfor virkeområdet til § 3-8. Det kan eksempelvis være en aksjonæravtale eller samarbeidsavtale uten kjøpsforpliktelser.

Regelen gjelder alle slags avtaler som selskapet inngår med de avtaleparter som bestemmelsen nevner og som har en verdi som overstiger lovens krav. Det er uten betydning for regelens anvendelse om selskapet er kjøper/selger, tjenesteyter/tjenestegiver, långiver/låntaker osv., og regelen er ikke begrenset til avtaler der vederlaget er penger, og vil for eksempel også omfatte en byttehandel.

2.1 Selskapets avtalepart

Paragraf 3-8 gjelder for avtaler mellom selskapet og dets nærstående. Bestemmelsen skal søke å forhindre at avtalemotparters interesser ivaretas bedre enn selskapets interesser.

En nærstående er for det første selskapets aksjonær. Det er uten betydning om vedkommende er en fysisk eller juridisk person, norsk eller utenlands, privat eller offentlig, osv. Regelen gjelder også avtaler som inngås med familiemedlemmer av aksjonæren, eller med selskaper som eies av et familiemedlem. Videre omfattes avtaler med styremedlemmer og daglig leder, og avtaler som inngås med fullmektig eller stråmenn som handler på vegne av en aksjonær, en aksjonærs morselskap, et styremedlem eller daglig leder.

Bestemmelsen gjelder også avtaler datterselskap inngår med sitt morselskap, uavhengig av hvor mange ledd det er mellom datterselskapet og avtaleparten. Videre omfatter bestemmelsen avtaler med søsterselskap i konsernet.

Det er antatt at det er ved tidspunktet for avtaleinngåelsen at avtalepartens relasjon eller tilknytning til selskapet må foreligge. Dette fordi det er ved avtaleinngåelsen en har mulighet til å påvirke avtalens innhold.

  1. Saksbehandlingsregler

Det er styrets ansvar å vurdere hvorvidt § 3-8 kommer til anvendelse ved en avtaleinngåelse. Det er derfor viktig at styret har rutiner for å sikre at avtaler vurderes opp mot § 3-8.

Dersom regelen gjør seg gjeldende må styret utarbeide en redegjørelse for generalforsamlingen, og redegjørelsen skal meldes til Foretaksregisteret. Videre må generalforsamlingen godkjenne avtalen.

  1. Konsekvenser av brudd på § 3-8

Det klare utgangspunktet er at avtaler som ikke er godkjent av generalforsamlingen ikke vil være bindende for selskapet. Avtalemotparten kan dermed ikke kreve oppfyllelse av avtalen uten at selskapets generalforsamling har gitt sin godkjennelse.

Dersom ikke-godkjente avtaler er helt eller delvis oppfylt, skal det skje en tilbakeføring av ytelsene. Ved brudd på eller manglende oppfyllelse av § 3-8 kan det foreligge erstatningsansvar for den som handlet på vegne av selskapet.