Skrevet av Sonia Loinsworth
Foto: Ivan Daes
Men hvordan gjør man det med barna?
En del reiser med barn 3-5 måneder per år, eller velger ut et år ad gangen. Det kalles “World-Schooling” blant de digitale nomadene. Man lager avtaler med skolen om en fagplan og gjennomføring, og underviser delvis selv og kobler seg på en kompetent lærer der man er i nomade-perioden, i tillegg til å bruke ressurser på internett. I tillegg kobles de teoretiske skolefag med 360 graders læring.
Det er langt mer spennende for barna å ri på kameler i Sahara og lære om ulik afrikansk kultur, nomadefolk på steppene, historie, naturfag og geografi; enn kun å få det på skolebenken hjemme i Norge. Et lengre opphold blant sunni-muslimer i Malaysia skrinlegger stereotypene om muslimer som spiller seg ut i det offentlige rom, for godt. De er varme, hjertelige, familieorienterte mennesker med en usedvanlig hjelpsomhet og vennlighet ovenfor fremmede, som vi nordmenn kunne lære mye av. Det er en kulturell utdannelse.
Man kan leie ut sitt eget hjem, legge det ut på AirBnB, eller rett og slett bytte i en tilsvarende periode med en digital nomade-familie som ønsker å oppleve Norge.
Jeg vil gjerne se et samfunn der enda flere mennesker tar sjansen og følger sine talenter og evner. Hvorfor? Det ville føre til lykkeligere, sunnere, mer lekne og mindre pliktbaserte voksne, som igjen ville spre seg inn i alle andre områder av livet i hjemmene og i samfunnet.
I Barnas Musikkteater arbeider vi med barns kreative utvikling gjennom forestillinger og konserter, og gjennom E-læringsprogram for de voksne for implementering av musikalsk og kreativ lek med barna. Det handler om gode kunstopplevelser, men visjonen er langt større enn det.
Vår ambisjon er å bidra til en generasjon som evner å tenke kreativt og nyskapende, som er fleksible og tilpasningsdyktige ovenfor nye livssituasjoner og utfordringer, og som ikke er redde for forandring. Dagens barn vil oppleve konsekvensene av vår manglende ansvarstagen for miljøet i ytterste potens. Det vil kreve en evne til nytenkning, forandringsvillighet og toleranse som ingen annen generasjon før dem har sett. Jeg tror det er naivt å tenke at teknologi alene vil løse denne krisen, uten at menneskets evne til omstilling og til å se seg selv, sine relasjoner, sitt arbeidsliv og sitt bidrag til helheten i helt nye perspektiv, kommer med.
Det krever flere voksne som bryter ut av komfortsonen i dag og bringer sitt høyeste potensiale til verden gjennom å skape sin egen arbeidsplass i en høyere oktan. (Å fly langt belaster miljøet, og er et tankekors i denne sammenheng. Verdien av kulturell læring, og det å få konfrontert og justert egne forestillinger om verden og menneskene i den er så stor, at jeg likevel velger å fly. Jeg kjøper CO2 kvoter for å kompensere. Når man først flyr, er utslippet like stort på en 2-3 måneders reise som på en 14 dagers ferie. Forhåpentligvis satser noen snart seriøst på ren energi i et format som erstatter oljen vi flyr på i dag.)
Les del 1 her
Sonia Loinsworth er gründer, leder og sanger i Barnas Musikkteater. Hun gir ca. 200 konserter per år til barn i norske og danske barnehager.
Barnas Musikkteater produserer konserter, teater- og balansekunst forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet til barnehagen. Norges største leverandør av forestillinger til barnehagen, og spiller dette barnehageåret 500 forestillinger for 30 000 barn til barnehager i Norge. Barnas Musikkteater bruker profesjonelle kunstnere på et høyt kunstnerisk nivå, som samtidig er flinke til å være i kontakt med små barn. Støttet av Innovasjon Norge, Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond for Utøvende kunstnere, og Oslo Kommune.